Pumpetyper

Bergvarmepumpe
Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året. I kystområdene i sør holder fjellet ca 7°C og på Finnmarksvidda holder fjellet ca 2°C hele året. Ved å bore ett eller flere hull 80-150 meter ned i fjellet kan en bergvarmepumpe hente varmen opp.
Jo mer grunnvann det er i berggrunnen, jo større varmemengde kan bergvarmepumpen hente ut.
Antall hull og dybden på hullene avgjøres av oppvarmingsbehovet i boligen og grunnvannsstanden der huset står.
En bergvarmepumpe kan erstatte en fyrkjel.
Sjekk at du får en varmepumpe som kan levere den temperaturen varmedistribusjonsanlegget ditt krever.

Jordvarmepumpe
Et stykke ned i jorda er temperaturen stabil på ca 4°C. Ved å grave ned slynger av rør over et større område, hentes varmen opp. I tilfeller hvor en tomt likevel skal fylles opp, kan dette kombineres med å legge ut rørslyngen uten ekstra kostnader. Jordvarmepumper egner seg godt for gårdsbruk som ofte har store tilgjengelige arealer å legge rørslynger i.
En jordvarmepumpe krever et relativt stort område for nedgraving av rør i 0,6 til 1,5 meters dybde.
For å dekke energibehovet for en normal enebolig kreves 200 til 400 meter slange og 200-600 m2 areal.
Fuktig jord gir større energimengde enn tørr jord.

Sjøvarmepumpe
På et visst dyp holder vann en stabil temperatur på ca 4°C gjennom hele året. Når forholdene ligger til rette for det, kan dette være en rimeligere løsning enn både jord- og bergvarmepumpe.

Forutsetninger
Avstanden fra boligen til sjøen bør ikke være over 100 meter. Er avstanden lengre, vil kostnader og varmetap øke.
Slangen må graves så langt ned i sjøbunnen at den ikke ødelegges av eventuell nedising eller ankring.
Ferskvann kan fint brukes som varmekilde. Elvevann er mer problematisk ettersom slangene utsettes for nedising og sterke krefter i forbindelse med flom.